SMS

Den første SMSen tror vi er skrevet av Magdalena som er i 30-40 åra. Det som står er:
"Me invitere te oksesteik kl 1400- me lure på kor mange så kjæme? Klem" Vi tror at hun er i 30-40 åra fordi hun skriver så voksent, i tillegg til at innholdet i meldingen passer bedre til en voksen dame enn en unge jente f.eks...Hun skriver også på dialekt og  bruker ingen smilefjes eller noe..

Fornorskning og nasjonsbygging!

Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i flere hundre år. De største "bølgene" kom på 1700- og 1800-tallet, og de hadde ofte en jordbruksbakgrunn. I dag omfatter begrepet "kven" alle med finsk  språk- og kulturbakgrunn. Kvenene og samene virker som om de har hvertfall det med jordbruk til felles.

Krigslyrikk og krigsdiktning

"Til ungdommen" av Nordahl Grieg

"Til ungdommen" er et dikt skrevet av Nordhal Greig. Dette diktet virker som om det kanskje henvender seg til de unge som kjemper for landet sitt. Grunnen til at det virker slik er fordi i diktet står det skrevet:

"For all fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!"

Jeg syntes her at det virker som om dikteren henvender seg til de som er ute i krig, siden han sier "Dø om du må". I følge Nordahl Grieg virker det som om vi skal kjempe med alt vi har for å vinne over motstanderen, og at vi må gjøre alt vi kan. Budskapet i diktet til Grieg er at de unge skal ta vare på jorda, og ikke gjøre det samme som de før dem. I diktet blir det fortalt hvordan ting var før og hvordan det kan bli.

Dette diktet kan ses på som et politisk dikt i om med at vi skal kjempe for landet vårt, og ikke bruke penger på våpen, men heller bruke troen på livet vårt og på menneskets verd som våpen.

"Aust-Vågøy" av Inger Hagerup

Aust-vågøy er et kampdikt, og har en fast rytme. Jeg syntes at ord som: menn og igjen er med på å skape denne rytmen. I tillegg til slag og dag og tross og oss. De rimer på en måte, og gjør at strofene "henger sammen" på en måte. Grunnen til at det står "vi" og "oss" i disse typer dikt er fordi 

I de to siste strofene blir det uttrykket at tyskerne kom og ødela det folket hadde bygget opp og drepte de som bodde der. Og også at flere tusner står igjen etter å ha mistet kjære og nære i krig. Temaet i diktet er krig, og den konkrete hendelsen som er et motiv for dette diktet er hendelsen som skjedde på nettopp Aust-Vågøy. Det var da tyskerne invaderte Norge på en veldig voldelig og brutal måte. Og det ser vi nettopp i diktet der den første strofen starter med:

"De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen."

"Det er ingen hverdag mer" av Gunvor Hofmo

I diktet "Det er ingen hverdag mer" er det en uhyggelig stemning, og ord som jeg syntes er med på å skape den dårlige stemningen er ord som stumme skrik og sorte lik. Det gjør at det hele virker mørkt og dystert. Det sies jo i diktet at hverdagen ikke finnes mer, og den er erstattet med frykt, sorg og død. De må gjemme seg for de tyske for ikke å bli drept og de er i sorg over de kjære som de har mistet. Jeg-personen i diktet uttrykker frykt og sorg. Han er lei av å leve i frykt og vil egentlig bare ha hverdagen tilbake igjen. 

Hellemyrsfolket av Amalie Skram

Jeg har valgt Hellemyrsfolket av Amalie Skram som mitt særemne. Til nå har jeg ikke fått gjort kjempe mye, men jeg har fått sett litt i boken og begynt å høre litt på lydbøkene. I og med at Hellemyrsfolket er en serie på 4 bøker har jeg valgt å heller høre det på lydbok...Hellemyrsfolket er en serie som bygger mye på nasjonalismen, så jeg har funnet ut at jeg må sette meg inn nasjonalismen, typiske trekk osv. De eneste kildene jeg har brukt til nå er boken der alle de fire bøkene er samlet og lydbøkene, men jeg tipper at jeg også vil bruke internett en del!

 Forfatteren Amalie Skram

Kongen eller Statsministeren?

I Kongens tale snakker han om det å bli større som menneske. At vi mennesker skal se hverandre, hjelpe hverandre, tro på hverandre, respekt for hverandre og kjærlighet til hverandre. I talen sin sier han også ” Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meninger blir vi helere og tryggere.” Altså, i det nye året må vi ta de utfordringene som møter oss, si hva vi mener og virkelig stå for det. Alt dette vil gjøre oss større og sterkere som menneske, men også som nasjon.

Statsministeren derimot fokuserer mer på hvordan Norge har vært fra begynnelsen og frem til nå. Hvordan Norge har forandret seg gjennom tidene og hvor bra Norge har blitt som land. I talen sa han blant annet ”I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra.” Mange dro til Amerika fordi Norge var et av de fattigste landene i Europa. Så legger han til ”I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til”.  I talen hedrer han de eldste i landet vårt. ”For en reise våre eldste har vært med på! De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa. I ungdommen gikk mange av dem arbeidsledige i “de harde trettiåra”, den forrige store økonomiske krisen i verden. De ble voksne i kampen mot nazismen.

Resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til.

De eldste blant oss er derfor med rette kalt ”den fremste generasjonen.”

Jeg syntes at Kongen snakker mer til alle sammen, han snakker både til unge og voksne. Men Statsministerens tale syntes jeg fort blir kjedelig på grunn av at han snakker mer til de eldre. I tillegg virker det som han er mer opptatt av politiske saker, mens Kongen er mer opptatt av oss som enkelt menneske. Det er også det jeg syntes gjør talen til Kongen så pass bra og ”fengende” fordi jeg kjenner meg mer igjen i det han snakker om enn i det Statsministeren snakker om.