I Kongens tale snakker han om det å bli større som menneske. At vi mennesker skal se hverandre, hjelpe hverandre, tro på hverandre, respekt for hverandre og kjærlighet til hverandre. I talen sin sier han også ” Det å vokse som menneske tror jeg blant annet handler om å tørre å ta utfordringer, å stå for det vi tror på. Ved å stå ved våre valg og meninger blir vi helere og tryggere.” Altså, i det nye året må vi ta de utfordringene som møter oss, si hva vi mener og virkelig stå for det. Alt dette vil gjøre oss større og sterkere som menneske, men også som nasjon.
Statsministeren derimot fokuserer mer på hvordan Norge har vært fra begynnelsen og frem til nå. Hvordan Norge har forandret seg gjennom tidene og hvor bra Norge har blitt som land. I talen sa han blant annet ”I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra.” Mange dro til Amerika fordi Norge var et av de fattigste landene i Europa. Så legger han til ”I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til”. I talen hedrer han de eldste i landet vårt. ”For en reise våre eldste har vært med på! De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa. I ungdommen gikk mange av dem arbeidsledige i “de harde trettiåra”, den forrige store økonomiske krisen i verden. De ble voksne i kampen mot nazismen.
Resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til.
De eldste blant oss er derfor med rette kalt ”den fremste generasjonen.”
Jeg syntes at Kongen snakker mer til alle sammen, han snakker både til unge og voksne. Men Statsministerens tale syntes jeg fort blir kjedelig på grunn av at han snakker mer til de eldre. I tillegg virker det som han er mer opptatt av politiske saker, mens Kongen er mer opptatt av oss som enkelt menneske. Det er også det jeg syntes gjør talen til Kongen så pass bra og ”fengende” fordi jeg kjenner meg mer igjen i det han snakker om enn i det Statsministeren snakker om.
